Festningsstevnet
Festningsstevnet
Det første skytterstevnet på Hegra Festning ble avviklet 8. april 1951. Hegra Skytterlag arrangerte da feltskyting for alle lag i dalføret. I alt deltok 142 skyttere, og beste skytter ble J.P. Dybvad fra Lånke. Det ble skutt fra skyttergraven rundt festningsområdet, og på ett av holdene ble skyteskårene i brystvernet benyttet. Sitat fra Johan Fornes, formann i 1951:
“Søndag 8. april smalt det atter livlig pÃ¥ Hegra Festning etter et opphold i 11 Ã¥r. Skytterne som sprang i løpegravene med gevær klare, brakte uvilkÃ¥rlig 1940 fram i tankene. Og de som den gang ga sitt liv var i alles tanker da hvert lag gjorde holdt foran festningsporten og hedret de falne med 1 min. stillhet”. Hegra Skytterlag fikk stor honnør for den stilige formen og den marsjruten de hadde lagt opp.
Tanken om et skytterstevne pÃ¥ festningen ble pÃ¥ nytt tatt opp pÃ¥ et styremøte 19. april 1961. Det heter i møteboka at: “Styret har drøftet spørsmÃ¥let om Ã¥ legge den Ã¥rlige feltskytinga pÃ¥ festningen. Dette vil skape propaganda bÃ¥de for festningen, samt muligens skaffe en del flere skyttere. Benevnelsen mÃ¥tte da bli “Festningsskytingen Hegra”, og en tenker da Ã¥ innstifte en medalje med preget motiv fra festningsporten.”
Saken ble igjen drøftet i styret 7. juni 1961, etter at lærer Ola Vardehaug hadde sendt et skriv til DKT. Og etter en befaring i festningsområdet i august samme år sammen med grunneierne Anders Ingstad og Håkon Fuldseth ble det enighet om forskjellige standplasser og skuddfelt. På årsmøtet 14. november 1961 ble det så et enstemmig vedtak om en fast årlig skyting på Hegra Festning og da på en søndag som feller nærmest opp til frigjøringsdagen 8 mai. Samtidig ble utkast til medaljer med motiv festningsporten godkjent, og på et medlemsmøte 9. april 1962 ble skyteprogram foreslått og godkjent av styret. Det skal også i stevneopplegget inngå en minnehøytid som et ledd i arbeidet for å bevare minnet om de falne i kampene i 1940. Seierstrofeet er også en granat som ble skutt ut fra festningens kanoner under 2. verdenskrig. Sjefen for festningen i 1940, Generalmajor Holtermann skulle innbys til stevnet som så ble avviklet søndag 13. mai 1962. Og fra denne dato og frem til i dag er de årvisse festningsstevner blitt avviklet. Ved alle stevner blir det på formiddagen kl. 11 stans i all skyting. Da samles skyttere og andre til minnehøytid ved festningsporten. Presten i Hegra holder andakt, minneplaten over de seks falne blir bekranset av høyere militære sjefer/ skyttersaksmenn og av Lotteforeningen. Hegra Skolemusikk underholder.
I starten i 1951 var det 10-mannslag i feltrunden, senere ble det 15 og fra 1974 20-mannslag, – ogsÃ¥ i finaleomgangen. Skuddholdene er de samme hvert Ã¥r, men de selvlagede figurskivene er nok blitt atskillig mindre etter hvert. Skytterlaget har aldri hatt forhÃ¥ndpÃ¥meldinger til Festningsstevnet. Skytterne melder seg pÃ¥ etter hvert som de møter frem. Fra starten av hadde nok kontorpersonalet en noe kald tilværelse der da satt i den nedlagte marketenteribygningen og senere i ei brakke som ble fraktet opp til stevnet. Resultatpersonalet holdt til i restaurantbrakka. Men alt ble bedre da Forsvaret i 1978 gav skytterlaget tillatelse til Ã¥ føre opp ei kontorbrakke pÃ¥ festningsplassen, og alt kontorpersonale kunne holde til der.
Veien opp til festningen har ikke alltid vært som i dag. Skytterlaget har nok hatt mange arbeidstimer gjennom årene for å få den i kjørbar stand til stevnet. Kommunen har også gitt sine tilskudd både til utbedringer og til snøbrøyting, men det er nok en del bileiere som fra starten av i 1962 og utover måtte la bilens eksospotter bli liggende igjen i veggrøfta der slike fantes. Etter hvert er veien blitt utbedret av Forsvaret og holdt i meget god stand. Forsvaret v/ Forsyningsregiment nr. 5 utførte ellers et storarbeid på standplass 1 i 1971, og regimentet gjorde også arbeidet på veien. Hegra Skytterlag har nok mye å takke Forsvaret for også når det gjelder Festningsstevnet. En må her ellers nevne at lærer Ola Vardehaug for sitt arbeid for festningen, under festningsstevnet i 1977 ble tildelt Norges forsvarsforenings Hedertegn. I 1964 har finalen i feltskytterkarusellen Trondhjems- Løkken- Hegra blitt lagt til Festningsstevnet, og det er nok en egen stemning når karusellaget med skytteren på skive 1 iført lederlue går frem på standplassen. En eller annen form for ekstraskyting har også blitt innlagt enkelte ganger. Her kan det nevnes stang-skyting, felthurtigskyting og den årlige press-skytinga. Det har også blitt gjennomført jubileumsskytinger ved enkelte anledninger. I 1972 ble det innlagt en egen klasse for rekrutt- og junior-skyttere, med egne finaleomganger.
I 1978 var Nidaros Skytterlag arrangør for Landsskytterstevnet. Hegra Skytterlag fikk tilbud om Ã¥ være teknisk arrangør av samtlige feltskytinger unntatt konkurransene for rekrutt og junior. Arrangementet gikk fabelaktig for seg. Kommentar fra Trønder-Avisa: “Arrangementet pÃ¥ Hegra Festning ble prikkfritt gjennomført” Deltagelsen pÃ¥ festningen var pÃ¥ i alt 4163 skyttere.
En må beundre den utrolige innsats frivillige kvinner og menn bidrar med for å gjennomføre stevnet, og som gjør at skytterlaget hvert år har hatt et økonomisk overskudd.
De siste årene har det blitt gjort en del endringer i feltprogrammet: det er blitt egen klasse for AG3 og jaktvåpen, samt egen finfeltrunde for rekrutt og junior. Finfelten gir flere kal.22-skyttere muligheten til å være med.
Bli med på stevnet du også!